torsdag 4. oktober 2012

Saag chicken

Indisk mat er godt. Jeg har som mål å lære mer om ett kjøkken i året og i disse dager er det indisk som står for tur. Jeg elsker aromaene, smakene og konsistensene man får. Her er mye sunn mat som samtidig smaker herlig. Selv gubben er overbevist om at det er greit å spise sunt når han får det indiske.

En av favorittene mine er Saag chicken, kylling med spinat. Denne oppskriften er inspirert av Erling Sundal sin oppskrift på middager for under hundrelappen. For min smak er det litt lite krydder i denne, så jeg har økt på kryddermegden fra 1ts av hver til det som jeg syns smaker best. Lønner seg å prøve seg litt frem.

Oppskrift for 4 pers:
4 kyllingbryst delt i fingerstore biter
200g renset spinat
1 rødløk
3cm ingefær (revet)
1 grønn chilli
2 tomater
4 fedd hvitløk
1-3ts spisskummen
1-2ts malt koriander
1-4ts garam masala
Smakfull hverdagsmiddag


Bland sammen kryddere og ingefær. Ha blandingen over  kyllingen og rør sammen. Brun de krydrede kyllingbitene i en panne med relativt sterk varme. Når de har fått farge tar du dem ut av pannen og legger til side. Stek så finhakket chilli, hvitløk og løk i den varme pannen. Tilsett hakket spinat og grovhakkede tomater. Når det har falt litt sammen legger du kylling tilbake i pannen og lar det surre på svak varme i ca 20 minutter. Serveres med kokt ris. Vil du ha noe ekstra kan du lage nan og/eller chutney (oppskrift på nan finner du her).

Bon app!
xoxo Maren




Nan

Jeg har hørt at indere og andre ler litt av oss når vi sier nanbrød, fordi nan er det persiske ordet for brød.  Kan jo skjønne at det høres litt mystisk ut, ville jo stusset litt om en engelsktalende person hadde referert til norsk brød som "brød bread". I opprinnelseslandene bruker man nan til å spise grytemat, i stedet for kniv og gaffel. Derfor må brødene være tynne og myke nok til å kunne bøyes nok til å gripe med. Personlig har jeg sansen for denne måten å spise på, det gir en mye bedre nærhet til maten enn kniv og gaffel har håp om å få til.

Nan er heller ikke veldig vanskelig å få til, når selv jeg som ikke er spesielt god på gjærbakst klarer det. Men dette er ferskvare og smaker aller best rett ut av ovnen.

Oppskriften jeg bruker har jeg stjålet fra familiekokeboken til Ole Martin Alfsen og Tom Victor Gausdal. Den er for 4 pers

2ss tørrgjær
4ss lunken melk
2 ss sukker
450g hvetemel
1 ss bakepulver
1/2 ss salt
1 1/2 dl melk
1 1/2 dl yoghurt naturell
1 vispet egg
2 ss klaret smør
Topping(eks: hvitløk, syrnet melk, smør, salt, koriander...)

Bland gjær, lunken melk, sukker i en liten bolle og sett det til side på ett lunt sted frem til det begynner å skumme. I mellomtiden blander du mel, bakepulver og salt i en stor bakebolle. Lag en grop i midten og tilsett gjærblandingen + resten av ingrediensene. Kna deigen godt og sett den til heving, den skal bli dobbelt så stor. Når det er klart til steking settes ovnen på 200c. Så må du kjevle ut deigen til å bli ca 3mm tykke, størrelse  kan du velge helt selv. Deigen kan være relativt klissete, så det kan være en fordel å ha en del ekstra strømel for hånden når du baker dem ut. Før de settes i ovnen smører du dem med smeltet smør eller syrnet melk og det du liker best på toppen. Her i huset er havsalt, hvitløk og hakket koriander en slager.

1 stk gedigent nan


Bon app!
xoxo Maren

Lamikål

Min farfar var en mann med sterke prinsipper. Han blånektet å putte lammekjøtt i fårikål. Navnet tilsier at det skal være sau og ikke lam. De fine slakterene i Oslo fikk bakoversveis da det kom en herremann inn og ba om det sau midt i lammesesongen. Derfor heter det lamikål hos oss.

Dette er festmat, dog veldig enkel festmat. Jeg tror opptrente apekatter faktisk kan få det til med stor suksess. Men det tar litt tid. Man kan eventuelt lage den på morgenen eller dagen før, alle vet jo at fårikål er best dagen etter. Jeg brukte min fine nye røde gryte fra le creuset til helgens lamikål. Elsker grytene derfra, de er av god kvalitet så jeg planlegger å ha dem såpass lenge at barna kan arve dem, så det går i kategorien investering.

Oppskrift på fårikål:
1 del kjøtt
1 del kål
2 dl vann pr kg kjøtt
salt
pepperkorn

Fremgangsmåte: Legg kjøtt og kål lagvis i kjelen (kjøtt først), 1ss pepperkorn og 1/2ts salt etter hvert kjøttlag. Kok opp og la småkoke til kjøttet slipper beina, ca 1,5-2 timer.
Serveres med kokte poteter og god drikke. Om man liker akevitt, så er dette ett utmerket tilbehør. Øl er også bedre enn vin til. Garvestoffene kan lett kræsje med kålen, så om du absolutt foretrekker vin, så gå for en fruktig en. Jeg liker best mørkt øl.


Creuseten er klar med kålen!

Nom nom




Bon app!
xoxo Maren

mandag 1. oktober 2012

Krabbefest!

Det er krabbesesong i disse dager. Den strekker seg fra slutten av august og frem mot våren, da er krabbelars på sitt mest kjøttfulle og saftige. Jeg syns krabber er ustyrtelig godt, så jeg har prøvd meg utefor sesong ett par ganger og da angrer jeg alltid. Men nå er tiden inne for de voldelige krabbelagene. Jeg kaller dem voldelige ettersom det er en del muskelkraft som går med på å knekke disse klørne.

En av de store fordelene med krabbefest er at det er minimalt med forberedelser som må gjøres fra kokkens side. Man bør rense dem (fjerne gjeller og paven) og dele beinstøet i to. Resten kan den som spiser krabbelars gjøre selv. Glem ikke å gi dem en hammer eller krabbeknekker...
Det vanskeligste er vel å kjøpe krabbene, be om å få se inni krabbene før du kjøper dem. Det lønner seg ofte å gå litt tidlig på dagen, for på slutten er det bare de stusseligste som er igjen og de vil vi helst ikke ha. Det beste er levende krabber man har fanget selv. De kokes i salt vann ca 20-25 minutter. Men pass på at vannet virkelig koker når du putter dem nedi, ellers dør de ikke med en gang.
Man må servere litt kondimenter, her kan man nesten sette frem eller lage hva som helst, men det er ett par elementer som bør være med; syre (sitron, eddik) og en god olivenolje. Vi pleier også å lage en aioli og en chillimajones. Ferskt brød og godt smør er en selvfølge...

Krabbefest!


En hvitvin med litt sødme og mye friskhet passer godt til denne typen mat. Det for å hente frem sødmen man finner i krabbekjøttet. Det er en feiloppfatning dette med de veldig tørre vinene til sjømat. Garvestoffene i de tørre vinene vil blokkere de milde smakene i sjømat. Om du ikke tror meg, så prøv selv og bli omvendt.

Bon app!
xoxo Maren

onsdag 26. september 2012

Couscouskos

De siste 2 ukene har ikke kjøkkenet vårt vært spesielt brukbart. Alle veggene i hele etasjen har fått en ansiktsløftning med sparkel og maling. Jeg kan med glede melde at de 4 forskjellige strietapetene nå er historie, men alt som er av skuffer og skap er tildekket, så vi har kun hatt tilgang på det kjøkkenutstyret som stod i oppvaskmaskinen da de begynte samt koketopp og micro. Ikke veldig inspirerende gitt.

Av en eller annen grunn, som jeg absolutt ikke kan huske, så har jeg frem til for kort tid siden hatt ett litt anstrengt forhold til couscous. Men, dette endret seg da fikk jeg servert en deilig couscous på en båt hvor kjøkkenfasilitetene bestod av ett (1) gassbluss. Det kom jeg på da jeg stod på Kiwi og vurderte om Fjordland var en god idé.

Ett kjapt søk på Google, og middagsplanen var brått i boks. Couscous med tomat og kylling i en gryte.

Dette trenger du til 2:
1 del couscous (i dette tilfellet 250ml)
1 del vann (i dette tilfellet 250ml)
1 løk
1 tomat
2 fedd hvitløk
1 buljongterning
1/2 pakke salatkylling

Fremgangsmåte:
Blank hakket løk og hvitløk i en gryte med litt olje. Tilsett vannet med buljongterningen og la det koke opp. Fjern gryten fra varmen, tilsett couscousen og la det svelle i 4 minutter. Tilsett hakket tomat og kylling før du setter den tilbake på varmen til alt vannet er fordampet, ca 2-4 minutter. Rett før servering klemte jeg litt sitronsaft over, bare fordi syre gjør alt bedre. Litt hakket bladpersille vil også gjøre seg godt over denne retten, men det hadde ikke jeg i dag, for alle mine urteplanter har daua av sparkelstøvforgiftning.

Vanligvis ville jeg ikke brukt salatkylling, det er uforholdsmessig dyrt, men nå som kjøkkenutstyret mitt var utilgjengelig fungerte det ypperlig :) Vi spiser i sengen, for det er den eneste sitteplassen vi har i disse dager.
Awkward penguin fikk ikke smake

Luna lurer litt på hva dette er

Bildene er tatt med telefonen, så de er ikke like gode som jeg skulle ønsket.

onsdag 19. september 2012

Sprengt middag

I barndommen var jeg rimelig sikker på at fisk, da særlig torsk var djevelens verk. I min barnslige galskap var jeg villig til å finne på alskens krumspring, tilogmed gå til sengs uten middag, for å slippe unna en fiskemiddag. Hvilken idiot! Det viser seg nemlig at fisk er nydelig. Noe av det beste jeg kan få i dag er en tradisjonell torskemiddag. De deilige delikate fiskebitene som nærmest smelter på tungen, smaker herlig med det tradisjonelle tilbehøret av gulrøtter, poteter og eggesmør. Superfavoritten min er sprengt torsk, som fremvist på mormors romantiske middagstallerkener. Det er bare å si naaaam!
Dette er heller ikke vanskelig mat å lage, fort går det også!
Beregn ca 200g fisk per person og masse poteter, gulerøtter og eggesmør.

Fremgangsmåte:
Begynn med å sette på 3 kjeler med vann; 1 stor en til fisken, 1 middels med skrelte poteter, 1 til egg/esmør. Mens du venter på at det skal koke opp skreller du røtter. Røttene skal skjæres i staver (ellers blir Ingerid Espelid vred), plukk det du finner av bein ut av fiskefileten. Hardkok eggene (10 min). Når det er ca 10 minutter igjen av koketiden til potetene legger du fisken i vann som nesten koker, det er viktig at det ikke fosskoker. Mens fisken trekker, moser du eggene grovt og har dem i smeltet smør. De siste 2 minuttene av koketiden, slenger du gulerøttene nedi potetgryten. Fisken er ferdig når den flaker seg lett. 

Dette er mat som IKKE venter, den må nytes med en gang. Det er også ett stalltriks å servere fisk på oppvarmede tallerkener, sett dem isåfall i ovnen på 50 grader mens maten tilberedes eller bruk en sånn fancy tallerkenvarmer som den jeg arvet av mormor.

Bon appétit!

xoxo Maren

tirsdag 18. september 2012

Sløyfebukse

Frem til nå er det for det meste Lunamor som har fått glede av monsterproduksjonen, men nå er det sannelig på tide at Liv også får litt hjemmesnekra klær. Jeg har ikke noe godt navn på buksen, så Luna døpte den for meg; Sløyfebuksen. Ett utrolig søtt og passende navn på dette plagget. Veldig fornøyd med denne, passer sitter løst og ledig og kan knytes akkurat så stamt som man vil i livet. I det hele tatt ett passende babyplagg. Jeg holder på med å tegne ett bodymønster av typen omslagsbody, men det er ikke helt ferdig enda, så akkurat nå er det kjøpebody i.

Stoff fra Stoff & Stil, mønster inspirert av gammeldagse løyerter.
Sett forfra

Sett fra siden